Myndighetene har åpnet for forsvarlig høsting av raudåte

Fra flere hold er det i den senere tid har flere stilt seg spørrende til åpning av kommersiell høsting etter raudåte i norske farvann. Vi forstår bekymringene og at det stilles spørsmål om dette kan være tilstrekkelig gjennomtenkt.

Både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har allerede for 3 år siden utarbeidet en forvaltningsplan for raudåte basert på tilgjengelig økosystemkunnskap fra Norskehavet og tilgrensede områder. Anbefalingen om å åpne for kommersiell høsting støttes av en rekke fagmiljø med forvaltningskunnskap.

Fiskeridirektøren er positiv til vedtaket.

– Jeg er fornøyd med at Nærings- og fiskeridepartementet i dag har vedtatt forskrifter som åpner opp for kommersiell høsting av raudåte. De nye forskriftene er i all hovedsak i tråd med det som ble foreslått i Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for raudåte, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord i en pressemelding. (1)

Foreslått kvote utgjør en svært liten del av biomasseproduksjonen

Retningslinjer fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet (MT=millioner tonn)

10.000 år på etterskudd

Skal vi bidra til at det økende matbehovet til menneskeheten ikke skal rasere de gjenværende regnskogene, så må vi lære å høste havet på en annen måte. På landjorda høster vi de grønne vekstene som fanger solenergi, og dyr som spiser slike planter, sier Professor Jarl Giske ved Universitetet i Bergen. (2)

Men i havet henter vi maten vår fra topp-predatorene. Selv silda og makrellen er på tredje og fjerde nivå, og den voksne torsken enda et trinn høyere. For hvert trinn vi går opp denne næringskjeden, sitter vi igjen med bare 5-10 prosent av maten som finnes på trinnet under.

Det er stor motstand i mange grupper mot å høste langt nede i næringskjeden. Men her ligger vi 10.000 år på etterskudd i forhold til bøndene, som har skjønt at nesten all næring og biomasse befinner seg i bunnen av næringskjeden.

Mange frykter at overfiske av arter som krill og raudåte kan gi mindre fisk høyere i næringskjeden. Professoren mener det er langt igjen før det blir et problem. – Dette må skje gjennom gjennomtenkte, balanserte mekanismer som skal ta vare på diversiteten, sier han.

– Vi overfisker i dag på noen ganske få arter helt i toppen av næringskjeden. Vi overfisker på «løvene»​, men underfisker på kuene og gresset, sier Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen. (3)

Men førsteamanuensis Jeppe Kolding mener alt snakket om farene ved ulovlig, uregulert og urapportert fiske er kraftig overdrevet. Han mener tvert imot at det er mye mer å hente fra havet enn det som gjøres i dag. – Hvis man ser all menneskeføde under ett, så kommer i dag kun to prosent fra havet. Vi kan hente ut vanvittig mye mer, noe som vil bli svært viktig med tanke på den befolkningsveksten som er ventet i tiårene som kommer, sier Kolding til NRK.

Fiskere har ingen grunn til å bekymre seg for at det er satt kvote på fiske etter raudåte, ifølge forsker Sünnje Linnéa Basedow ved Norges arktiske universitet.

Les artikkel «Forsker: Raudåtefiske er forsvarlig» i Fiskeribladet.

Som å drive med løveoppdrett

Når vi skal skaffe mer mat til verdens befolkning og nye arbeidsplasser etter oljealderen, er det mye å hente ved å høste jevnt fra hele næringskjeden i havet, fortsetter Kolding, og sier fiskeri og havbruk er langt mindre effektivt enn landbruk når det gjelder å utnytte ressursene og energiinnholdet.

Førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen mener vi i fremtiden må høste mer jevnt fra hele næringskjeden i havet for å brødfø en voksende verdensbefolkning.

– Laksen eller torsken du får på middagsbordet har spist 3-5 ganger sin egen vekt. Den er to-tre hakk høyere oppe i næringskjeden enn et dyr av samme størrelse fra landbruket. Det blir omtrent som om vi skulle drevet med løveoppdrett på land.

Avhengig av å skape et marked

Også fiskerirådgiver Fredrik Myhre hos WWF-Norge er opptatt av at en slik utvikling skjer på en måte som ikke ødelegger for andre arter. Han er enig med Jeppe Kolding om at vi i dag hovedsakelig høster fra toppen av næringskjedene, men at vi globalt til gjengjeld veldig ofte høster altfor mye av disse artene. (4)

– Overfisket på dagens kommersielle arter er veldig stort, verden sett under ett. Potensialet for å høste annerledes er der, men da er vi også er avhengige av å skape et marked for arter som svært få i vårt vestlige samfunn er interessert i å ha på middagstallerkenen sin per dags dato.

Forskerstøtte kommer også fra Havforskningsinstituttet

Raudåteforsker Webjørn Melle sier at bifangsten av egg og larver i raudåtefisket er nærmest ubetydelig.

– Vi har sett på mange prøver fra dette fiskeriet. Jeg tror det er vanskelig å hevde at trålingen har noe negativ effekt, heller ikke for denne lokale sildestammen. Vi har gjort beregninger av effekten av et worst case-scenario, der man tar opp hele raudåtekvoten på én dag midt i gytefeltet for torsk i Lofoten. Heller ikke da ville man sett en skadelig effekt av økonomisk betydning for torskefisket, sier Melle. (5)

Hvis fiskerne hadde fisket 50 skrei mindre, tilsvarer det hvor mye som blir tatt ut i bifangst, av egg fra torsk.

– forsker Sünnje Linnéa Basedow ved Norges arktiske universitet.

– Alle fiskerier har et regelverk for å skifte felt hvis de får for mye bifangst. Jeg vet at Calanus flytter seg om de får for mye egg og larver som bifangst. Dette kommer til å bli formalisert gjennom et regelverk som vi jobber med Fiskeridirektoratet om, legger han til.

Prøv Calanus® Oil i 60 dager for kun 199,-

To CalanusOil esker

Motta deretter 2 esker annenhver måned til 229,- pr. eske.
Det er ingen bindingstid, og vi spanderer frakten!

To CalanusOil esker

Hent info fra 1881

Bestill Calanus® Oil

Checkboks logo

Trygg og sikker bestilling. Posten Norge leverer.

Checkboks logo

Leveres rett i din postkasse. Trygghetsgaranti.

Logo for trygg e-handel
Logo for Posten og Bring
Som sett hos: