Bilde av eple og hjerte

Kolesterol er en type lipider (fettstoff) i kroppen vår. Kroppen er helt avhengig av en viss mengde kolesterol i blodet. Det brukes som byggestein i cellevegger, i hormoner, i vitamin D og til å frakte fett i blodet.

Når det gjelder kolesterol, er det viktig å ha både rett nivå og rett sammensetning. Kolesterol deles normalt opp i 2 typer: HDL kolesterol som er det «gode», og LDL som er det «dårlige».

LDL øker risiko for hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt ettersom det avleirer seg på innsiden av blodårene og fører til at årene blir trangere (stenoser).

HDL-kolesterol beskytter mot åreforkalkning ettersom det tar med seg overskuddet av fett fra blodårene til leveren, der fettet utskilles.

Hva er høyt kolesterol?

Du bør måle kolesterolnivået ditt jevnlig. Det måles enkelt hos legen via blodprøve.
Dersom denne prøven viser at du har forhøyet nivå av kolesterol, bør legen din tilby deg en måling av LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserid. Noter gjerne ned verdiene slik at du kan følge med utviklingen over tid.

Forberedelser til prøvetaking

Prøven for å avdekke nivået av triglyserider må tas etter 12 timers alkoholavhold og faste, mens prøvene for HDL- og LDL-kolesterol ikke krever faste.

Vær oppmerksom på at lettere sykdom kan gi forbigående lavere kolesterolverdier. Har du hatt et hjerteinfarkt, vil du også ha lavere verdier enn normalt de 3 første månedene.

De ønskelige kolesterolverdiene er:

(Total) kolesterol (1. prøve): Lavere enn 4,5 mmol/l
LDL-kolesterol: Under 2,5 mmol/l
HDL-kolesterol: Over 1 mmol/l for menn og over 1,3 mmol/l for kvinner
Triglyserider: Bør ikke overstige 1,7-2 mmol/l

 

Veiledende referanseverdier på totalkolesterol (må IKKE forveksles med ønsket nivå!)

18-29 år 2,9 – 6,1 mmol/l
30-49 år 3,3 – 6,9 mmol/l
Over 50 år 3,9 – 7,8 mmol/l

Vanlig vurdering etter prøven:
– Risikoen for hjerte/karsykdom øker med økende verdier over ca. 5 mmol/l.
– Ved vurdering av denne risikoen tas det hensyn til fordelingen av HDL- og LDL-kolesterol i blodet. Andre faktorer som røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn og arv vurderes også. Diabetes er også en stor faktor, siden diabetikere har større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Hva fører forhøyet kolesterol til?

For høye kolesterolverdier er en av flere årsaker til åreforkalkning – aterosklerose. Når for mye LDL-kolesterol tas opp i åreveggene, forårsaker dette en betennelsesreaksjon som får åreveggen til å bli tykkere, og vevet blir skadet. Vi får i tillegg nedslag av kalk og betennelsesceller i åreveggene.

Når du er frisk er åreveggene glatte, og blod passerer uten problemer. Åreforkalkning starter med at det i enkelte områder i åreveggen legger seg nevnte avleiringer. Etter hvert utvikles et belegg i åreveggen som vi kaller plakk. Om disse avleiringene utvikler seg og blir tykkere, kalles de etter hvert forsnevringer (stenoser). Jo større disse stenosene er, jo vanskeligere er det for blodet å passere. Om stenosen blir så stor at det bare gjenstår 25-50% av den opprinnelige åpningen inne i blodåren, vil du oppleve større symptomer av denne. Det kommer ikke nok oksygenrikt blod fram til organene. Et eksempel er om stenosen omfatter kransarteriene rundt hjertemuskelen, kan du oppleve kjertekrampe (angina pectoris).

PRØV CALANUS® OIL I DAG OG FÅ 56% RABATT

  • Norges mest potente omega-3
  • Bidrar til normal hjertefunksjon*
  • Bidrar til normal hjernefunksjon*
  • Omega-3 reduserer betennelse

Kolesterolavleiringer kan også skje i andre blodårer. Om du får avleiring av kolesterolholdig plakk i halspulsårene, og denne løsner og følger blodstrømmen videre opp til hodet, vil dette medføre hjerneslag (hjerneinfarkt). Avleiringer av kolesterol i veggen på hovedpulsåren i magen, eller av årene som går via bekkenet og ut i beina kan gi symptomer med smerter i magen, i hofteregionen eller i føttene ved gange (røykebein). Andre kan oppleve problemer med ereksjon fordi blodet ikke kommer ordentlig fram.

Enda alvorligere ting kan skje selv ved moderate forsnevringer. Om det oppstår sprekker i disse forsnevringene, og det betente vevet i forsnevringen kommer i kontakt med det friske blodet som strømmer gjennom årene vil det samles blodplater og fibrin (et protein som får blodet til å levre seg), i sprekken. Dette vil ofte føre til en rask gjentetting av blodåren (trombose). Om dette skjer, stopper blodforsyningen til vevet helt opp, og vevet vil etter kort tid få skader som følge av manglende oksygentilførsel. Om dette skjer med årer som fører til hjertemuskelen, får man dermed et hjerteinfarkt.

Kolesterol og statiner

Statiner er en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av kolesterol i kroppen. Dette skjer ved at de hemmer et kjemisk stoff (enzym) som er nødvendig for at kroppen skal lage kolesterol.
Hele 1 av 10 nordmenn går på en eller annen form for kolesterolsenkende statin-medisin (tall fra 2013). Selv om statiner har god dokumentert effekt mot kolesterol, kan mange oppleve en del plagsomme bivirkninger. Det kan derfor være smart å forberede seg på hvilke bivirkninger din medisin kan medføre.

En studie fra 2013 på 150 000 pasienter som brukte statiner, viste hyppig forekomst av muskelsmerter, kramper, mageproblemer, søvnforstyrrelser og hukommelsessvikt. Disse resultatene førte faktisk til at 20% av deltagerne i studien sluttet å bruke medisinen. Om du merker noen av disse symptomene, bør du diskutere dette med legen din og vurdere et alternativ hvor bivirkningene er litt mindre.

Alle typer medisiner kan gi bivirkninger. Det varierer hvem som får hvilke bivirkninger, eller hvor mye bivirkninger du opplever. Enkelte får så mange bivirkninger at de må slutte med medisinen, mens andre opplever ingen. Legen og pasienten må alltid vurdere effekten av medisinen mot bivirkningen som oppstår, og se om dette er en pris som er verdt å betale.

Kolesterol og lavkarbo

Den kjente legen Fedon Lindberg har skrevet litt om lavkarbo og kolesterol. Han mener at du ikke får økt kolesterol av å gå på en lavkarbodiett. Selv en ketogen diett (mye proteiner og fett, og svært lite karbohydrater) fører ofte til bedring av kolesterol og fettstoffer i blodet. Det er dog noen genetiske forskjeller her, og enkelte ser ut til å reagere med økt kolesterol ved høyt inntak av animalsk fett.

Studier gjennomført mellom 2002 og 2010 viser at lavkarbodietter førte til en vesentlig reduksjon av triglyserider etter måltider, en økning av gunstig HDL-kolesterol og ingen økning av LDL-kolesterol. Men en tradisjonell lavfettdiett førte til en reduksjon i HDL-kolesterolet og et mindre fall i nivået på triglyserider, men også en større reduksjon av LDL-kolesterol.

En av studiene fra 2010 fulgte over 300 personer i 2 år og sammenlignet en kalorifattig lavfettdiett mot en lavkarbodiett der deltakerne kunne spise så mye de ville. Begge gruppene gikk like mye ned i vekt, men lavkarbogruppen økte sitt HDL-kolesterol med 23%. Økning av HDL og reduksjon av triglyserider betyr mindre insulinresistens, og er svært gunstig med tanke på risiko for hjertesykdom, diabetes og kroniske betennelser.

Fedon Lindberg anbefaler alle, uansett kosthold å ta tilskudd av vitaminer og mineraler. I tillegg bør de ta vitamin D, og omega-3 tilskudd om man spiser mindre enn 500 gram fet fisk i uken.

Råd mot høyt kolesterol

Det er mange alternative behandlinger av høyt kolesterol og de fleste av dem er forholdsvis enkle, men kan for mange innebære en viss livsstilsendring. Noen er mer påvirket av arv og miljø enn andre, og vil være avhengig av medisiner fra starten. Men for de fleste av oss gjelder disse enkle kolesterolsenkende tipsene:

Det er bare en (liten) del av kolesterolet som vi får i oss direkte gjennom maten, det aller meste blir produsert av leveren vår, ofte fra raffinert sukker og stivelse.

Reduser sukker og stivelse

Dette er nemlig det største problemet for de aller fleste. I vårt moderne kosthold er det veldig mange produkter som inneholder raffinerte varer, varer der både næring og fiberinnhold er raffinert vekk. Dette er hvitt sukker, hvitt mel, vanlig hvit pasta og hvit ris. Når du spiser mye av dette flommes leveren din over av sukker den ikke har bruk for. Det aller meste av dette blir da omdannet til fett av leveren, som da fraktes som fettvev i blodbanen for fjernlagring et sted i kroppen. Det fraktes som de små tettpakkede ugunstige LDL-partiklene som er omtalt over. Om disse møter på frie radikaler, betennelsesstoffer eller rifter på sin reise i blodet, kan de oksidere og avleire seg på innsiden av blodårene.

Reduser vekta – med særlig fokus rundt midjemålet

Om du er overvektig, betyr dette at du har for mye fett som er sendt på fjernlagring fra leveren din. Dette bidrar til økte kolesterolverdier, og bør selvfølgelig senkes ned til normalt nivå. Hvert kilo teller!

Vær i aktivitet – bevegelse er bra og trening er bedre

Opp å stå, opp å gå! Minimum 30 minutters aktivitet hver dag, men helst mer. Om du er inaktiv i 23,5 timer av døgnet, bør du øke denne dosen betraktelig. Trening gjør at musklenes evne til å forbrenne fettstoffer i blodet økes. Dermed vil andelen av ugunstig fett i blodet gå ned, og kolesterolet vil stabilisere seg. Blodårene i kroppen slapper mer av, og du vil også merke selv at du blir mer avslappet. Det aller beste er utholdenhetstrening i moderat intensitet minst 30 minutter daglig, styrketrening har ikke samme effekt. Da vil også hjertet pumpe mer effektivt og blodårene utvider seg. Gjennomstrømningen blir bedre og blodtrykket går ned.

Lege Anne Gulsvik ved Oslo Universitetssykehus har forsket på sammenheng mellom fysisk aktivitet og dødsfall, og anbefaler trening og aktivitet på det varmeste.

Stump røyken

Røyking reduserer det gode HDL-kolesterolet.

Stress ned

Stress øker kolesterolet. Vi stresser alle i gitte situasjoner, men unngå å stresse over lang tid uten å hvile godt ut innimellom. Prøv ut meditasjonsteknikker og yoga for å meste stress bedre i hverdagen. Les mer om stressmestring i denne artikkelen.

Spis sunt og variert

LHL har utviklet noen gode råd for et sunnere kosthold. Du bør spise:

  • Grønnsaker, frukt og bær
  • Grove kornprodukter (spesielt basert på havre og bygg)
  • Bønner og linser
  • Fett fra oliven og rapsolje, nøtter/mandler og avocado
  • Fisk, helst fet fisk
  • Kylling og andre magre proteinkilder

I tillegg har Helsedirektoratet kommet med generelle kostholdsråd:

Personer som ikke spiser fet fisk eller har et lavere inntak enn den nedre anbefalte grense (dvs. 200 gram ren fisk per uke) bør ta et daglig tilskudd av omega-3 for å sikre et tilstrekkelig inntak av lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA og DHA). Vær oppmerksom på at varer som fiskepudding, fiskekaker og fiskeboller ofte ikke inneholder mer enn 40-60% fisk.

Personer som ikke har et tilstrekkelig inntak av vitamin D, bør ta et vitamin D-tilskudd daglig i perioder av året med lite soleksponering. Eldre personer som er lite ute i dagslys, bør ta tilskudd med 10 μg vitamin D per dag i tillegg til inntaket fra kostholdet. Dette gjelder også personer med mørk hud og andre som eksponeres lite for sollys.

Calanus® Oil er et høykvalitets omega-3 tilskudd som også inneholder vitamin D. Bestill Calanus® Oil ved å fylle ut skjemaet under.

Kilde: legehandboka.no, lhl.no, sml.no, helsenorge.no

PRØV CALANUS® OIL I DAG OG FÅ 56% RABATT

  • Norges mest potente omega-3
  • Bidrar til normal hjertefunksjon*
  • Bidrar til normal hjernefunksjon*
  • Omega-3 reduserer betennelse

Calanus® Oil

Prøv Calanus® Oil i 60 dager for kun 199,-

To CalanusOil esker

Motta deretter 2 esker annenhver måned til 229,- pr. eske.
Det er ingen bindingstid, og vi spanderer frakten!

To CalanusOil esker

Bestill Calanus® Oil

Checkboks logo

Trygg og sikker bestilling. Posten Norge leverer.

Checkboks logo

Leveres rett i din postkasse. Trygghetsgaranti.

Logo for trygg e-handel
Logo for Posten og Bring
Som sett hos: