Krepsdyret raudåte ble første gang beskrevet så tidlig som i 1770-årene, men det er først de senere årene vi har innsett hvor økonomisk viktig den faktisk er.

Raudåta er en viktig næringskilde for alt dyreliv i de nordlige havområdene, men siden det vokser til så store mengder hver sommer, og kun en liten del utnyttes som mat av andre dyr i havet, kan vi mennesker også dra direkte nytte av den gjennom høsting.

Kun liten del er mat for andre dyrearter
Raudåta er den største fornybare ressursen vi har i norske farvann. Årlig produserer den mer enn 300 millioner tonn raudåte i De nordiske hav (Grønlandshavet, Islandshavet og Norskehavet).

Bilde av båt
Dette tilsvarer mer enn 20 ganger den samlede vekten av alle fiskeslag, sjøfugl og sjøpattedyr i samme område. Fisk, fugl og sjøpattedyr livnærer seg således kun på en liten del av den årlige tilveksten av raudåte.

Raudåta setter markante spor etter seg
Fiskeslag som beiter på raudåte lagrer et slags identitetstempel som de kun får fra raudåte. Fettsyrene finner vi igjen i fettet i sild, lodde, sel og hval. Samme identitetsstempel finner vi for øvrig i blodet hos eskimoer fra den gang de levde på tradisjonelt kosthold – rikt på sjømat – før også de ble kunder i supermarkeder og rammet av «vestlige» sykdommer.

Er det forsvarlig å høste så lavt i det marine økosystemet?
Økosystemet i våre farvann er organisert som en næringspyramide, og fra dyreplankton til planktonspisende fisk overføres bare ca 10 % av dyreplanktonproduksjonen. For raudåtebestanden betyr dette at mesteparten faktisk får en naturlig død og faller til bunns, der den blir til mineralolje om noen milliarder år. Balansert høsting over et bredt spekter av bestander og størrelsesgrupper anses for å være mer økologisk korrekt enn å fokusere på noen få store fiskebestander.

Dette synes å være en av begrunnelsene for at norske myndigheter nå er i ferd med å åpne for kommersiell høsting av raudåte i deler av Norskehavet. Havforskningsinstituttet har tilrådt et årlig uttak på 10 % av bestanden, eller om lag 1,65 millioner tonn i norske økonomisk sone (inkludert Jan Mayen). Med basis i en føre-var tilnærming anbefaler Fiskeridirektoratet et årlig uttak på 165.000 tonn raudåte som en begynnelse.

Nye nordnorske produkter fra havet
Som et lite industriselskap med fokus på human helse og ernæring har Calanus AS et stort ansvar for å utvikle en bærekraftig høsting med basis i forvaltningsmyndighetene sine reguleringer.
Dette gjør det mulig å utvikle kosttilskuddet Calanus® Oil og flere nye proteinprodukter fra havområdene utenfor Nord-Norge.

Forslag til uttak av raudåte
Forvaltningsplanen for raudåte tilrår et årlig uttak på 165.000 tonn, som er 10 % av en «føre-var» grense som Havforskningsinstituttet har anbefalt for Norsk økonomisk sone og sonen ved «Jan Mayen». Anbefalingen fra Havforskningsinstituttet bygger på samme tilnærming som for høsting av krill i Antarktis.
Se SINTEFs animasjonsvideo om nye marine muligheter:

Prøv Calanus® Oil i 60 dager for kun 199,-

To CalanusOil esker

Motta deretter 2 esker annenhver måned til 229,- pr. eske.
Det er ingen bindingstid, og vi spanderer frakten!

To CalanusOil esker

Bestill Calanus® Oil

Checkboks logo

Trygg og sikker bestilling. Posten Norge leverer.

Checkboks logo

Leveres rett i din postkasse. Trygghetsgaranti.

Logo for trygg e-handel
Logo for Posten og Bring